Aktivitetshefte fra Nettverkssamling 26.april 2012

MAT- OG ANDRE AKTIVITETER

NETTVERKSSAMLING FOR GRØNT FLAGG, TORSDAG 26. APRIL 2012

MAT PÅ BÅL

Nesten samme hvilken mat man skal lage på bål, er det en fare for at maten blir brent. Brent mat er ikke godt, og slett ikke sunt, så det er lurt å passe på så godt man kan. Jo oftere man spiser bål-mat, jo viktigere er dette.

Å ha maten i flammene gjør at den brennes omtrent før den er ferdig, (jfr hurtig-stekte pølser som er svarte utenpå og helt kalde inni )men om man plasserer den i glørne eller litt i utkanten av flammene blir det mye bedre. Det ligger mye læring i å lage seg god mat på bål!

I mange av disse oppskriftene står det at man skal bruke aluminiumsfolie (= mye avfall). Hvis man klarer å finne andre måter å steike maten på, prøver å begrense hvor ofte man gjør dette, eller tenker på å bruke så lite folie som mulig, er det bra for miljøet.

TE

Det er mye man kan lage te av i naturen. Om ikke smaken alltid blir den helt store opplevelsen er det jo verdifullt å lære at det er MULIG å klare seg med ting fra naturen. I nødsituasjoner (krig, feilslåtte avlinger) har folk vært nødt til å ta i bruk det de fant for å livberge seg. Både ferske gran- eller furuskudd, tyttebærblader, nye blader av solbær, blåbær, bringebær eller bjørk kan brukes. Blomster av lønn og lind synes mange er godt.

Kok opp vann og la bladene/blomstene trekke i vannet i ca 10 minutter. Du lager teen ved å slå kokende vann over friske blad/blomster. Tyttebærbladene kan gjerne tørrstekes i panna først, så blir det mer smak av dem.

BLÅBÆRSUPPE

Kok opp vann og blåbær. Hell over litt jevning av potetmel og vann. Det smaker nok best om man i tillegg har oppi litt sukker eller honning……..

EPLESUPPE/KOMPOTT

Kok opp vann og eplebåter. Har man mye vann i, blir det suppe. Har man lite vann blir det kompott (dessert). Begge deler kan lages med eller uten jevning av potetmel og vann. Ha i litt sukker eller honning om du ønsker det litt søtere. 

DUVENG/SLURING

Dette er gammel tømmerhugger-kost, som sier en del om hvordan “skogakarran” levde. De hadde hardt arbeid som gjorde at de trengte mange kalorier. Vegen til butikk var lang, og de måtte greie seg med den maten de hadde, selv om den kunne bli litt gammel. Denne retten fins nok i mange varianter. Man laget det av mat man hadde for hånden – mye for å nytte rester, og for å få en variasjon i kosten.

Det er likevel to hovedvarianter, den ene med brød og den andre med havregryn.

Først tar man små flesk/bacon-biter og steiker dem i panna. Så har man på enten biter av tørt brød, eller havregryn. Slå over litt væske. I skogastuene brukte de vann fordi det var det de hadde, men det smaker kanskje bedre med melk. Ha på brunost og sirup og steik til alt er mykt. Server gjerne med smørøye.

PINNEBRØD

500 g mel (halvt om halvt, fint og grovt), 1 ts salt, 1 ts bakepulver, 2 ts margarin og 3 dl vann blandes. Ha det gjerne i en isboks, det er veldig praktisk når man skal forsyne seg av det. Rulles rundt en pinne og steikes over bålet.

Man kan også steike deigen i olje, som flate kaker. Stormkjøkken eller bålpanne kan brukes. Steik i ca 4-5 minutter på hver side. Man kan også steike på flate steiner, men det tar gjerne litt mer tid.

LAKSESUPPE

Dette er ei suppe som de fleste barna er glade i. Den kan selvsagt lages ferdig inne, og så bare varmes opp over bålet, men dersom man skal være ute lenge kan den godt kokes ute. Hvis man får til å forberede litt før man går ut er nok det best, av hygiene-hensyn.

Vi trenger små biter av: laks, blomkål, gulrot, broccoli, purre og enentuelt sukkererter. Smør, fløte, salt og pepper.

Ha smør i kjelen og fres grønnsakene til de er blanke og møre. Hell i kokende vann, og kok et par minutter. Tøm på fløte og ha i fiskebitene. La det småkoke i ca 10 minutter. Det er veldig godt med brød til! God middag!

RØYKING AV FISK/KJØTT

Vi brukte her Abu-røyken, og følger framgangsmåten som følger med den.

Tenn på abu-røyken, legg i spon og einer, krydre fiskebitene med sitronpepper og legg dem på risten. Sett på lokket slik at det blir tett (viktig). Se etter om fisken er ferdig når abu-røyken har sloknet (ca. 20 min) Hvis ikke: fyr mer. Nytes med flatbrød og rømme.

Vi brukte beverkjøtt og det ble først lagt et døgn i kulturmelk og deretter ei natt i grovsalt. Med annet kjøtt holder det bare med salting. Beverkjøttet trengte 40 min. for å bli ferdig.

FISKEKNYTTER/GRØNNSAK-KNYTTER (Barnas skattkiste)

Det er lurt å forberede dette inne føre man drar. Man kan enten gjøre knyttene helt ferdig inne, eller dele opp ingrediensene slik at det er lett å lage dem ferdig ute. Ikke alle liker alt, så det er lurt å merke pakkene så man kjenner dem igjen. Noen vil kanskje ha bare grønnsaker og smør i sine pakker – det er både billig og god mat!
Man kan for eksempel ha biter av laks, sei, blomkål, broccoli, gulrot, paprika og purreløk. Legg alt oppi aluminiumsfolie som er smurt med olje eller smør, ha på en smørklatt, salt og sitronpepper, brett folien sammen og steik på rist eller i glørne. Pass på så det ikke blir brent i bunnen! Litt rømme på er godt når man skal spise det. Spises rett fra knyttet.

KOKING AV EGG I MELK-KARTONG

Ta en tom melk-kartong og fyll den halvfull med vann. Legg et egg oppi og sett kartongen i bålet. Etter 4-5 minutter er egget kokt. Det kan hende det også tar fyr i melk-kartongen etter hvert, men før det skjer er egget hardkokt.

STEKTE EPLER

Et eple til hver hules ut slik at kjernehuset er borte. Ikke stikk hull helt gjennom eple, for da renner fyllet ut! Fyll hullet med for eksempel rosiner, nøtter, sjokolade/sukker, kanel, havregryn og en smør-klatt.

Pakk eplet inn i aluminiumsfolie og legg det i bålet. Eplet skal bli mykt, og det kjennes utenpå folien. Man bør ikke legge eplet i flammene, da blir det lettere brent. I glørne, eller i utkanten av flammene er fint. Snu på eplet nå og da, men ikke slik at det kommer opp-ned. Spises med skje.

BANANGODT

Bananer skrelles og deles i biter. Ha på mykt/flytende smør og rull bananen i sukker. Steikes på pinne til sukkeret er lysebrunt.

STEKTE BANANER

Skjær et snitt på langs av hele innsida av bananen (med skallet på) og legg sjokoladebiter oppi. Steik den i glørne, eller på rist, til sjokoladen har smelta.

MUFFINS

Ei lita appelsin, eller en mandarin til hver. Skjær av toppen og spis innholdet uten at skallet blir ødelagt. Fyll appelsinene halvfulle med vanlig muffinsrøre, sett “lokket” på og steik i glørne eller på rist. Her er det veldig viktig at man ikke tar oppi for mye røre - da blir de ikke gjennomstekt. Muffinsene må passes godt på så de ikke blir brent, eller rett og slett brenner opp. Dette krever litt av “kokken”, så det passer nok best for litt store barn.

POP-CORN

Man bør ha en beholder som er beregna på dette bruket. Ha i litt olje og varm den over bålet ca ett minutt. Ha i popcorn (ikke for mye i gangen) og popp dem over bålet. Pass på å riste beholderen jevnlig så popkornet ikke brenner seg fast. Strø ev på salt.

SVARTKJELKAFFE

2,5 l vann kokes opp på bål, hell i en pose kaffe. Vent og nyt!

AKTIVITETER

ved Anita Letnes, Norges Jeger- og Fiskerforbund

FINN TREET

To og to elever går sammen. Den ene her et skjerf foran øynene, og den andre fører vedkommende fram til et tre. Hvis man går rett fram er det lett, hvis man snurrer litt på blindebukken, og/eller går noen omveger er det vanskeligere. Blindebukken kjenner godt på treet (kvister, bark, hva som vokser ved stammen osv), føres tilbake til utgangspunktet, tar av skjerfet, og skal så finne tilbake til treet. Så er det den andres tur til å få bind for øynene.

STEINKASTERLEKEN

Sett en strek i bakken, og legg ut en stor stein som skal være blink. Avstanden fra streken til steinen avpasses etter deltakerne, men den bør ikke være for kort. Alle deltakerne finner seg en stein som er god å kaste med  og stiller seg langs streken. Alle kaster sin stein etter tur, og den som får størst avstand til blinken går ut. Gjenta konkurransen helt til det er bare en igjen. Denne er da steinkaster-konge.

SPOR I NATUREN

Her bruker vi det vi finner i naturen. Finner vi for eksempel ei maurtue kan vi smake “sure sokker” ved at vi enten spiser maur, eller vi kan fjerne barken på en pinne, la noen maur gå på den ei stund, og så slikke på pinnen. Det smaker surt! Man kan også benytte anledninga til å fortelle om livet i maurtua.

HINDERLØYPE VED BRUK AV TAU

Fest et langt tau mellom flere trær i skogen, gjerne omtrent i midje-høyde for deltakerne. To og to går sammen, og den ene har bind for øynene. Den andre skal passe på, være ledsager. Den «blinde» holder i tauet og følger det til enden av tauet. Etterpå bytter de roller. Her får de lære mestring og å stole på hverandre. Det bør ikke være så store hindringer i vegen at den blinde føler seg utrygg.  

PINNELEKEN

Spikk en pinne spiss. Her kan en smette inn «Bruk av kniv». Det bør være litt tyngde på pinnen slik at den er lettere å kaste. Underlaget man står på kan ikke være for hardt.

  Alle deltakerne stiller seg i ring. En person starter og kaster pinnen i bakken ved den som står på venstre side av seg selv slik at pinnen står i bakken. Denne personen må da flytte sin nærmeste  fot bort til pinnen og bli stående slik. Denne kaster så pinnen til nestemann i ringen som igjen må flytte sin nærmeste fot. Dersom pinnen ikke blir stående i bakken, eller hvis den havner mer enn 3 “museskritt” fra foten til sidemannen, blir det automatisk nestemann sin tur.  Deltakerne går ut av leiken etter hvert som de ikke lenger klarer å stå på føttene. Sistemann er vinneren

LAGE KULLSTIFTER

Ta forholdsvis tynne kvister, og fjern barken. Kutt dem opp slik at de går ned i en tom hermetikkboks. Dekk åpningen med aluminiumsfolie. Boksen settes opp ned i bålet, og står der ca ei time. Da er det blitt kullstifter, og det er bare å finne fram tegneark.

AKTIVITETER

ved Kjersti Hanssen, Statens Naturoppsyn

VISUALISERINGS-SIRKEL

La gruppen samles i en sirkel. Alle holder i et tau som er så langt at det rekker rundt til alle. Legg tauet ned på bakken, og man har en sirkel stor nok til at alle kan stå rundt.  La alle få finne seg en gjenstand som de lett kan kjenne igjen. (f. eks. Med utgangspunkt i  «hva var det første som du tenkte på da du kom til dette stedet i dag?»).

Deretter gir man deltagerne et spørsmål, f. eks: «Hvor mye kan du omkring sneglene i fjæra?» og ber dem rangere sitt kunnskapsnivå fra ingenting til mye (fra tauet til midten) og legge ned sin gjenstand. De som synes de kan “alt” om snegler legger sin ting i midten, de som kan veldig lite legger sin ved tauet. Tingene blir liggende der til etter aktiviteten er ferdig.

Etter at de har gjennomført aktiviteter/ undervisning ber en dem igjen om å rangere sitt kunnskapsnivå og forhåpentligvis kan de da flytte tingen sin nærmere midten. Det er jo fint om alle kan si litt samtidig som de, en og en, flytter på objektet.

“LAGE PAR”

Deltagerne står i sirkel med hendene bak på ryggen. Alle får så utdelt en gjenstand hver som de ikke ser, bare kjenner på. Det finnes to like av hver gjenstand. Alle finner så tre adjektiv om sin gjenstand og utfordringen blir å finne sin «make» ved bare å bare bruke adjektivene.

NATUR-KUNST

Klipp opp papp, helst noe som er brukt, for eksempel ei pizza-eske,  som har en hvit side. En papplate til hvert barn. Størrelsen anpasser man til tiden man har til rådighet, men den trenger ikke være så stor, 10 x 15 cm kan være ei grei størrelse.  På den kvite sida fester man dobbeltsidig teip. Deretter deler man ut platene og fjerner beskyttelsen til teipen.

Så får barna selve oppgaven: De skal finne seg et sted og sette seg ned. Der skal de utføre en oppgave, f. eks. finne alle fargene og samle dem på papplaten. (Er det større barn kan de forsøke å lage et bilde av sitt favorittdyr eller de kan prøve å finne ut hvorfor de valgte akkurat dette stedet, som sitt sted) De får gå så langt de vil, -så lenge man kan ha øyekontakt og slik kan se når aktiviteten er ferdig. Om man da har mulighet kan de samles to og to eller i grupper og dele sin opplevelse.

Tommelfinger-regel:  1 minutt pr. år = 10 år = 10 minutter.

SMÅDYR-LØP

Lag «insektsugere» (http://www.skoven-i-skolen.dk/default.asp?m=17&a=1121)

Gjennomfør «smådyrløp» med de insektene dere finner! Trykk på linkene for mer utfyllende informasjon. Og sjekk gjerne ut flere aktiviteter her! Det kan også være veldig greit å diskutere det etiske ved å leike seg med levende vesener på denne måten.

(http://www.skoven-i-skolen.dk/default.asp?m=18&a=303)

FØLEBØTTER

Ved hjelp av en plastikkbøtte med et stoff-trekk som hindrer innsyn vil man kunne pirre nysgjerrigheten til elevene samtidig som de utfordrer seg selv. Man kan legge en eller flere  ting oppi. Elevene stikker handa nedi bøtta og skal finne en bestemt ting, finne ut hva de tror er i bøtta, eller  beskrive det de kjenner så de andre elevene kan gjette hva det er.

Denne metoden gir gode muligheter for å lære gjennom å bruke sansene, men fungerer dårlig i en stor gruppe.

LUKTELEIK

For å la ungene bli kjent med hvordan laksen finner tilbake til sin barndoms elv kan man la elevene være lakser og forsøke å lukte seg frem til riktig sted.

La 3-5 kopper med ulike innhold (salami/ banan/ bringebær/ makrell i tomat etc.) dekket med gasbind eller annet bomulls-stoff representere elvene “laksene” skal forsøke å lukte seg hjem til. Plasser koppene et stykke fra hverandre, ute eller inne. Deretter gir man ut lapper med de ulike “elvene” (salami/banan osv)  til laksene/elevene. En lapp med ei “elv” på til hver elev. Deretter er det bare å sende “laksene” ut på leting etter ”sin” hjem-elv. Har man funnet riktig elv, setter man seg ned og venter på at resten skal bli ferdige.

Etter at alle har kommet frem til ”sin elv” er det lett å komme inn på kjønnsfordeling i de ulike elvene, snakke om blandede bestander og ulike forvaltningsgrep.    
    

Ved å ”forurense” en av elvene med eddik og la elevene nå prøve å finne ”riktig elv” får man også fokus på at dyr bruker sanser på en annen måte enn oss og på forurensningsproblematikken. Forurensning fører til at det blir vanskeligere å finne fram, og at flere lakser kommer til feil elv.